1 00:00:34,983 --> 00:00:38,900 Nå, barn, sitter du komfortabelt? 2 00:00:39,442 --> 00:00:41,442 Da begynner jeg. 3 00:00:42,567 --> 00:00:45,608 "Denne historien startet mange tusenvis av år siden... 4 00:00:45,817 --> 00:00:48,900 men det hele var over på bare 7 dager. 5 00:00:49,108 --> 00:00:53,067 Alt så lenge, lenge siden, ingen av tingene vi kan se nå... 6 00:00:53,275 --> 00:00:58,025 solen, månen, stjernene, jorden, dyrene og plantene... 7 00:00:58,233 --> 00:01:02,067 ingen eksisterte. Bare Gud eksisterte... 8 00:01:02,275 --> 00:01:04,775 og det kunne bare Han har skapt dem. 9 00:01:04,983 --> 00:01:06,692 Og det gjorde han." 10 00:03:16,317 --> 00:03:20,900 Mr. Simpson, for en karakter han var! Jeg lurer på hva som ble av ham? 11 00:03:21,358 --> 00:03:24,108 Jeg ser for meg at han er død, Som alle de andre. 12 00:03:24,358 --> 00:03:26,692 Det var dagene... 13 00:03:35,942 --> 00:03:38,358 Mr. Tuttle, håret ditt! 14 00:03:46,692 --> 00:03:50,233 God morgen, frue. Vi har kommet til... 15 00:03:50,442 --> 00:03:52,358 Å ja, selvfølgelig. 16 00:03:53,983 --> 00:03:55,650 Kom inn. 17 00:03:56,942 --> 00:03:59,733 Jeg ventet deg ikke så tidlig. 18 00:04:06,858 --> 00:04:10,192 - Du er...? - Jeg er Bertha Mills, frue... 19 00:04:10,400 --> 00:04:13,858 ...og dette er Edmund Tuttle. - Hyggelig å møte deg, frue. 20 00:04:14,067 --> 00:04:17,983 – Du må være gartneren. - Ja, det stemmer, gartneren... 21 00:04:18,192 --> 00:04:21,983 og denne unge damen heter Lydia. 22 00:04:22,608 --> 00:04:27,567 – Har du erfaring fra service? - Ikke la det engleansiktet lure deg. 23 00:04:28,192 --> 00:04:31,817 - Hun er eldre enn hun ser ut. – Kan du stryke? 24 00:04:34,358 --> 00:04:36,942 Hva er i veien? Har katten fått tungen din? 25 00:04:38,025 --> 00:04:42,192 Ah, hun kan ikke snakke, frue. Den stakkars lille midden er stum. 26 00:04:43,775 --> 00:04:46,567 Men hun er en god liten arbeider, Det kan jeg love deg. 27 00:04:47,567 --> 00:04:49,442 Greit. 28 00:04:49,650 --> 00:04:53,067 Greit. Den andre jenta jeg hadde snakket for mye uansett. Følg meg. 29 00:04:53,275 --> 00:04:56,942 Mrs. Mills, du og jenta vil sove på loftsrommet oppe... 30 00:04:57,567 --> 00:05:00,817 - Og du, Mr... - Tuttle, frue. 31 00:05:01,025 --> 00:05:05,400 Tuttle. Du kan sove i skuret, rundt ryggen. 32 00:05:06,400 --> 00:05:08,692 Som du kan se, husarbeidet har blitt litt neglisjert... 33 00:05:08,900 --> 00:05:11,192 siden tjenerne forsvant, for nesten en uke siden. 34 00:05:11,775 --> 00:05:13,692 Du mener at de bare forsvant? 35 00:05:13,858 --> 00:05:18,192 Ut i løse luften. Ingen varsel, ingenting. De tok ikke engang inn lønnen sin. 36 00:05:18,400 --> 00:05:23,275 - De... de har nettopp forlatt oss. - For en merkelig ting å gjøre! 37 00:05:24,275 --> 00:05:28,358 Noen ganger vil du finne ut av dette huset er ikke akkurat et ideelt hjem. 38 00:05:29,233 --> 00:05:34,358 Derav min annonse i avisen for ærlige, hardtarbeidende mennesker. 39 00:05:34,733 --> 00:05:37,067 Ingen er mer ærlig og hardtarbeidende enn oss. 40 00:05:37,275 --> 00:05:40,817 - Er det ikke riktig, herr Tuttle? - Ja, vi er veldig ærlige. 41 00:05:41,025 --> 00:05:44,358 Og... veldig hardtarbeidende. 42 00:05:47,192 --> 00:05:48,817 Kjøkkenet. 43 00:05:49,525 --> 00:05:53,233 Jeg spiser frokost klokken åtte, barna på ni. 44 00:05:53,817 --> 00:05:56,650 Lunsj vil bli servert kl og middag klokken halv åtte. 45 00:05:56,858 --> 00:05:58,858 Og mesteren, frue? 46 00:06:01,525 --> 00:06:05,942 Mesteren dro til krig, halvannet år siden. 47 00:06:06,608 --> 00:06:09,150 Jeg hadde ingen nyheter siden krigen tok slutt. 48 00:06:10,108 --> 00:06:13,317 - Hvem av dere lager mat? - Jeg er så lei meg, frue. 49 00:06:13,983 --> 00:06:15,942 Hvem av dere lager mat? 50 00:06:16,275 --> 00:06:18,317 Har dere lagt merke til det hva gjør jeg? 51 00:06:18,525 --> 00:06:23,775 Ingen dør må åpnes uten den forrige stenges først. 52 00:06:23,983 --> 00:06:26,317 Det er viktig at du husker dette. 53 00:06:26,525 --> 00:06:28,275 Det er ikke så lett som det kan virke. 54 00:06:28,483 --> 00:06:31,400 Det er 15 forskjellige nøkler for alle 5O-dørene... 55 00:06:31,608 --> 00:06:34,358 avhengig av hvilket område av huset du er med på det tidspunktet. 56 00:06:35,150 --> 00:06:39,775 Mrs. Mills, i morgen drar jeg et sett med nøkler. 57 00:06:40,483 --> 00:06:42,275 Ja, frue. 58 00:06:42,483 --> 00:06:45,775 Musikkrommet. Det gamle pianoet var her allerede da vi flyttet inn. 59 00:06:45,983 --> 00:06:49,233 Vennligst ikke la barna dunke bort på den. 60 00:06:50,150 --> 00:06:51,858 Det setter i gang migrene. 61 00:06:52,067 --> 00:06:55,942 Stillhet er noe vi setter pris på veldig høyt i dette huset. 62 00:06:56,692 --> 00:07:01,358 Så vi har ingen telefon, radio eller noe som gjør en racket. 63 00:07:01,692 --> 00:07:03,858 Vi har heller ikke strøm. 64 00:07:04,192 --> 00:07:07,900 Tyskerne fortsatte å kutte den av, så vi lærte å leve uten. 65 00:07:08,108 --> 00:07:10,150 - La oss fortsette. - Frue, det er virkelig ikke nødvendig... 66 00:07:10,358 --> 00:07:12,817 ...for å vise oss rundt i hele huset. – Ja! 67 00:07:13,483 --> 00:07:15,442 Ja, det er det. 68 00:07:16,067 --> 00:07:18,483 Fordi her, mesteparten av tiden, du kan nesten ikke se veien. 69 00:07:18,692 --> 00:07:22,858 Det er vanskelig å se om det er et bord, en stol, en dør, en skjenk... 70 00:07:24,525 --> 00:07:27,775 eller et av barna mine leker gjemsel. 71 00:07:27,983 --> 00:07:30,275 Hva mener du, frue? 72 00:07:31,650 --> 00:07:34,025 Kanskje jeg burde introdusere deg til barna. 73 00:07:40,067 --> 00:07:43,400 Mr. Tuttle, se til hagen nå. Du finner verktøy i boden. 74 00:07:43,608 --> 00:07:45,067 Ja, frue. 75 00:07:45,275 --> 00:07:49,275 Dere to kan begynne å lukke gardinene. Alle sammen. 76 00:08:19,442 --> 00:08:21,108 Komme. 77 00:08:32,067 --> 00:08:34,608 Jeg vekker dem. Vent her. 78 00:08:35,442 --> 00:08:38,233 Uansett hva du gjør, ikke åpne gardinene. 79 00:08:41,150 --> 00:08:43,233 Våkne-våkne! 80 00:08:45,817 --> 00:08:50,192 Nå, kom igjen. Øynene lukket, hendene samlet. 81 00:08:51,567 --> 00:08:55,608 Velsignet være ved dagens lys, Jesus, som jeg nå ber til. 82 00:08:55,817 --> 00:09:00,150 Velsignet være jomfruen ren Som jeg hilser med tro så sikker. 83 00:09:00,400 --> 00:09:04,983 Jesus, Maria, plettfri rose, Behold oss ​​til denne dagen nærmer seg. 84 00:09:11,442 --> 00:09:13,525 De er fortsatt halvsov. 85 00:09:13,733 --> 00:09:16,400 Hvilke søte små barn! 86 00:09:17,108 --> 00:09:20,233 Godt? Hva sier du? 87 00:09:20,942 --> 00:09:22,733 Hvordan gjør du det? 88 00:09:23,317 --> 00:09:25,067 Hvordan gjør du det? 89 00:09:25,442 --> 00:09:27,733 Hvordan har dere det, barn? 90 00:09:27,942 --> 00:09:32,775 Jeg heter Mrs. Mills, men du kan kalle meg Bertha hvis du vil. 91 00:09:33,108 --> 00:09:34,983 Hva heter du? 92 00:09:35,192 --> 00:09:36,983 - Anne. - Nicholas. 93 00:09:37,192 --> 00:09:41,733 Anne og Nicholas. Hvilke fine navn! 94 00:09:42,067 --> 00:09:44,733 Skal du bli vår nye barnepike? 95 00:09:48,150 --> 00:09:52,900 - Ja, mine kjære. Jeg er din nye barnepike. - Det er tid for frokosten deres. 96 00:09:53,108 --> 00:09:56,150 Lydia, du går på kjøkkenet og lukk hver lukker. 97 00:10:02,775 --> 00:10:06,442 - Legene fant ingen kur. - For hva? 98 00:10:07,483 --> 00:10:09,525 Tilstanden deres. 99 00:10:10,108 --> 00:10:13,442 Barna har en svært alvorlig allergi mot lys. 100 00:10:13,942 --> 00:10:18,567 De er lysfølsomme og må ikke bli utsatt for mer lys enn dette. 101 00:10:19,400 --> 00:10:23,442 Eller, i løpet av få minutter, gjorde de det bryte ut i sår og blemmer... 102 00:10:24,317 --> 00:10:27,858 og begynner å kveles. Det ville til slutt bli fatalt. 103 00:10:28,067 --> 00:10:29,608 Gode ​​himmeler! 104 00:10:31,400 --> 00:10:34,567 - Jeg liker ikke denne skålen. – Hvorfor ikke? 105 00:10:34,775 --> 00:10:38,567 Det smaker morsomt. Jeg likte det bedre før. 106 00:10:38,775 --> 00:10:42,900 Vel, det var fordi før var det noen andre som klarte det. 107 00:10:43,567 --> 00:10:45,900 Når kommer de tilbake? 108 00:10:47,775 --> 00:10:49,733 De kommer ikke tilbake, barn. 109 00:10:49,942 --> 00:10:51,983 Akkurat som pappa. 110 00:10:52,275 --> 00:10:54,567 Men pappa kommer tilbake. 111 00:10:55,150 --> 00:10:58,817 Fru Mills, faren vår kjemper i en krig i Frankrike, vet du. 112 00:10:59,025 --> 00:11:01,942 – Det er verdenskrig. - Jeg vet, men han er i Frankrike. 113 00:11:02,108 --> 00:11:05,567 Det er nok, skravler. Fullfør frokostene dine. 114 00:11:06,775 --> 00:11:09,442 Kommer du til å forlate oss også? 115 00:11:10,817 --> 00:11:15,233 Selvfølgelig ikke. Hvorfor skal jeg forlate deg? 116 00:11:15,442 --> 00:11:19,858 De andre sa at de ikke ville. Men det gjorde de. Og så skjedde det. 117 00:11:20,108 --> 00:11:22,358 Vær stille! 118 00:11:23,317 --> 00:11:27,067 Hva mener du, Anne? Hva skjedde? 119 00:11:28,650 --> 00:11:32,233 Mamma ble gal. 120 00:11:32,442 --> 00:11:34,900 – Ingenting skjedde. – Ja, det gjorde det. 121 00:11:35,108 --> 00:11:36,900 - Nei, det gjorde det ikke! – Ja, det gjorde det! 122 00:11:37,275 --> 00:11:39,067 Vær stille! 123 00:11:40,942 --> 00:11:42,775 Hva skjer? 124 00:11:42,983 --> 00:11:46,442 Jeg vil se de platene tømmes inn mindre enn et minutt. Er det klart? 125 00:11:50,108 --> 00:11:54,067 Mrs. Mills, vil du komme ut et øyeblikk, jeg vil ha et ord med deg. 126 00:11:55,858 --> 00:11:57,692 Ja, frue. 127 00:12:01,400 --> 00:12:04,150 Postmannen kommer vanligvis hver onsdag... 128 00:12:05,067 --> 00:12:08,358 men jeg har nettopp sjekket postkassen og denne uken har han ikke gjort det. 129 00:12:09,567 --> 00:12:12,983 - Jeg er redd jeg ikke følger med, frue. - Dette brevet burde vært samlet inn... 130 00:12:13,192 --> 00:12:15,317 og levert til avisen for fem dager siden. 131 00:12:15,525 --> 00:12:18,025 Det er reklamen. Siden den ikke ble publisert... 132 00:12:18,233 --> 00:12:22,650 ...hvordan har du det her? – Nå forstår jeg. 133 00:12:24,067 --> 00:12:28,650 Det var akkurat det jeg skulle si når du åpnet døren for oss. 134 00:12:28,858 --> 00:12:33,650 Sannheten er at vi bare kom innom ved en tilfeldighet. 135 00:12:33,858 --> 00:12:37,817 Et stort hus som dette trenger alltid noen som kan tauene. 136 00:12:38,067 --> 00:12:40,608 Du mener du har tjent i et hus som dette før? 137 00:12:40,817 --> 00:12:43,400 Dette kan komme som en overraskelse til deg, men... 138 00:12:45,025 --> 00:12:47,233 vi pleide å jobbe her. 139 00:12:48,567 --> 00:12:52,692 - Her? – Det var noen år siden. 140 00:12:54,525 --> 00:12:59,900 Og hvis du ikke har noe imot at jeg sier det, de var de beste årene i livet mitt. 141 00:13:01,233 --> 00:13:06,358 Det er derfor vi kommer innom, fordi dette huset betyr mye for oss. 142 00:13:07,608 --> 00:13:09,483 Kanskje jeg best viser deg våre referanser, frue. 143 00:13:09,692 --> 00:13:14,525 Ikke bry deg, det er ikke nødvendig. Så du kjenner huset godt? 144 00:13:14,733 --> 00:13:16,858 Som baksiden av hånden min. 145 00:13:17,233 --> 00:13:22,192 Hvis veggene ikke har spiret bein og flyttet i mellomtiden. 146 00:13:22,400 --> 00:13:25,275 Det eneste som beveger seg her er lyset. 147 00:13:28,067 --> 00:13:30,525 Men det forandrer alt. 148 00:13:34,775 --> 00:13:37,233 Det er ganske vanskelig, mildt sagt. 149 00:13:38,525 --> 00:13:40,983 Man kan nesten si... 150 00:13:41,192 --> 00:13:42,900 uutholdelig. 151 00:13:45,108 --> 00:13:48,400 Den eneste måten å tåle det er ved å holde hodet kaldt. 152 00:13:49,150 --> 00:13:52,858 - Ja, frue. – Jeg liker ikke fantasier. 153 00:13:53,525 --> 00:13:56,608 Merkelige ideer. Vet du hva jeg mener? 154 00:13:56,817 --> 00:14:01,483 - Jeg tror det, frue. – Barna mine har rare ideer. 155 00:14:03,775 --> 00:14:08,317 Men du skal ikke være oppmerksom til dem. Barn vil være barn. 156 00:14:09,525 --> 00:14:11,233 Ja, selvfølgelig, frue. 157 00:14:12,025 --> 00:14:13,858 Greit... 158 00:14:15,233 --> 00:14:17,650 du kan bli. 159 00:14:18,192 --> 00:14:20,567 Tusen takk, frue. 160 00:14:31,942 --> 00:14:34,025 Det skjedde. 161 00:14:44,317 --> 00:14:47,692 «Den romerske guvernøren prøvde å gjøre de ombestemmer seg etterpå... 162 00:14:48,192 --> 00:14:50,817 "For å få dem til å endre seg deres sinn", punktum. 163 00:14:51,233 --> 00:14:53,067 - "Etterpå..." - "Etterpå... 164 00:14:53,275 --> 00:14:58,358 han beordret dem til å bli slått. Men Justus og pastor er ikke redde... 165 00:14:58,567 --> 00:15:01,775 gledet seg og viste seg frem villig til å dø for Kristus. 166 00:15:01,983 --> 00:15:04,858 Da han så dette, romeren guvernøren ble fylt av raseri... 167 00:15:05,067 --> 00:15:07,650 og beordret hodet å bli avskåret." 168 00:15:12,233 --> 00:15:14,733 Hva synes du er så morsomt? 169 00:15:16,192 --> 00:15:17,317 Vel... 170 00:15:17,692 --> 00:15:21,858 - vel, hva? – De barna var skikkelig dumme. 171 00:15:22,525 --> 00:15:25,025 - Hvorfor? - De sa at de trodde... 172 00:15:25,233 --> 00:15:27,983 i Jesus og da de ble drept for det. 173 00:15:28,692 --> 00:15:32,275 – Og ville du fornekte Kristus? - Vel, ja. 174 00:15:32,483 --> 00:15:37,150 Innerst inne ville jeg ha trodd på ham. Men jeg ville ikke ha fortalt det til romerne. 175 00:15:39,858 --> 00:15:42,525 Er det det du også tenker Nicholas? 176 00:15:45,692 --> 00:15:47,483 Jeg skjønner. 177 00:15:48,317 --> 00:15:51,733 Så dere begge ville ha løyet, til det punktet å fornekte Kristus. 178 00:15:51,942 --> 00:15:55,400 Du ville ha reddet hodene dine fra å bli kuttet av, det er sant... 179 00:15:56,025 --> 00:15:59,025 ...men hva ville ha skjedd etterpå? - Når? 180 00:15:59,525 --> 00:16:04,900 I det neste livet, etter at vi dør. Hvor ville du ha dratt? 181 00:16:07,192 --> 00:16:10,108 - Hvor, Nicholas? – Til barnas limbo. 182 00:16:10,317 --> 00:16:11,983 Hva er barnas limbo? 183 00:16:12,192 --> 00:16:14,942 - Et av de fire helvettene. - Hvilke er...? 184 00:16:19,025 --> 00:16:23,275 - Meg! Meg! – Nei, la ham svare. Hvilke er? 185 00:16:23,692 --> 00:16:28,817 Der er i helvete de fordømte gå, så er det skjærsilden... 186 00:16:29,025 --> 00:16:31,108 og Abrahams bryst, hvor skal du bare... 187 00:16:31,317 --> 00:16:34,400 ...og limbo der barna går. - I midten av jorden. 188 00:16:34,608 --> 00:16:36,775 Der det er veldig, veldig varmt. 189 00:16:37,483 --> 00:16:41,775 Det er dit barn går som forteller løgner. Men ikke på noen dager, nei. 190 00:16:42,733 --> 00:16:46,025 Nei, de er forbannet, for alltid. 191 00:16:46,983 --> 00:16:48,983 Tenk på det. 192 00:16:50,067 --> 00:16:54,650 Prøv å forestille deg slutten på evigheten. 193 00:16:54,858 --> 00:16:59,817 Lukk øynene, lukk øynene og prøv å forestille deg det. 194 00:17:00,650 --> 00:17:02,650 For alltid... 195 00:17:03,858 --> 00:17:07,317 Smerte. For alltid. 196 00:17:08,650 --> 00:17:10,942 Jeg blir svimmel. 197 00:17:12,858 --> 00:17:16,358 Nå forstår du hvorfor Sa Justus og pastor sannheten? 198 00:17:20,442 --> 00:17:22,567 Høyre. 199 00:17:23,150 --> 00:17:26,400 - Åpne leserne ved leksjon 6. – Kan vi ikke gå og leke? 200 00:17:26,608 --> 00:17:29,817 Det kan du absolutt ikke. Først du kommer til å lese leksjonen... 201 00:17:30,025 --> 00:17:33,400 ...og så lær det utenat. - Alt sammen? 202 00:17:33,608 --> 00:17:36,983 Anne, noen flere protester og det blir ingen spilling i det hele tatt i dag. 203 00:17:37,358 --> 00:17:40,983 Jeg tror faktisk du kan studere i separate rom... 204 00:17:43,733 --> 00:17:46,358 – Men vi blir redde hvis vi skilles! – Blir du redd? 205 00:17:46,567 --> 00:17:48,567 Som om du ikke var brukt til dette huset nå. 206 00:17:48,817 --> 00:17:51,483 Hva om vi ser et spøkelse? 207 00:17:51,692 --> 00:17:55,275 – Har søsteren din fortalt historier? - Jeg har ikke fortalt ham noe. 208 00:17:55,483 --> 00:17:58,192 Hvis du ser et spøkelse, sier du hei og du fortsetter å studere. 209 00:17:58,400 --> 00:18:00,733 – Bli med meg til musikkrommet. - Hvorfor meg? 210 00:18:00,942 --> 00:18:04,275 Fordi jeg sier det! Kom igjen, ta boken din. 211 00:18:04,858 --> 00:18:07,900 Nicholas, jeg vil se den leksjonen lært på mindre enn en time. 212 00:18:08,275 --> 00:18:10,358 - Mamma? - Hva? 213 00:18:11,442 --> 00:18:15,358 - Gi meg et kyss. - "Gi meg et kyss, gi meg et kyss..." 214 00:18:15,567 --> 00:18:19,983 - Anne, vent på meg utenfor. - Du vet at jeg ikke kan. 215 00:18:21,692 --> 00:18:23,025 Der borte. 216 00:18:25,358 --> 00:18:28,608 Mrs. Mills, lukk alle gardinene. 217 00:18:29,317 --> 00:18:32,025 Datteren min skal krysse stuen. 218 00:18:32,233 --> 00:18:33,858 Ja, frue. 219 00:18:41,067 --> 00:18:43,067 Greit, Anne. 220 00:18:45,192 --> 00:18:50,650 Kjære, mamma kan ikke være sammen med deg hele tiden. 221 00:18:53,442 --> 00:18:56,275 Du må lære å være alene. 222 00:18:58,317 --> 00:19:00,692 Hvor er rosenkransen din? 223 00:19:03,900 --> 00:19:06,025 Når du føler deg redd... 224 00:19:06,442 --> 00:19:10,525 Jeg vil at du skal klemme det med alt din makt og si en Fader vår. 225 00:19:10,733 --> 00:19:13,025 Og da vil frykten din forsvinne. 226 00:19:13,233 --> 00:19:16,317 - Det vil det ikke. – Ja, det vil det. Ærlig talt. 227 00:19:17,983 --> 00:19:21,150 Ser du ikke det når du gjør det, er Herren med deg? 228 00:19:22,400 --> 00:19:25,108 Det er ingen grunn til å være redd. 229 00:20:04,358 --> 00:20:06,150 «Huset og familien. 230 00:20:06,817 --> 00:20:09,817 Vi bor alle i et hus med familien vår. 231 00:20:10,025 --> 00:20:15,483 Den består vanligvis av foreldre, barn og deres besteforeldre. 232 00:20:15,692 --> 00:20:18,567 Vi må være lydige og snille... 233 00:20:18,775 --> 00:20:21,192 overfor de andre medlemmene av familien vår. 234 00:20:21,400 --> 00:20:25,483 Og vi må aldri krangle eller slåss med våre brødre og søstre." 235 00:20:26,817 --> 00:20:29,358 – Har du noen barn? - Nei. 236 00:20:29,983 --> 00:20:33,858 Mr. Tuttle og jenta, Lydia, er alt jeg har. 237 00:20:34,108 --> 00:20:37,358 - Og jeg er alt de har. – Ble hun født slik? 238 00:20:38,358 --> 00:20:39,983 Be om unnskyldning, frue? 239 00:20:40,192 --> 00:20:43,275 Jenta, ble hun født stum? 240 00:20:44,025 --> 00:20:45,650 Ingen. 241 00:20:47,150 --> 00:20:49,150 Jeg tror jeg er ferdig her, frue. 242 00:20:49,358 --> 00:20:53,442 Hvis du vil unnskylde meg, skal jeg gå og se hvis Mr. Tuttle trenger en hånd. 243 00:21:24,442 --> 00:21:26,025 Nicholas! 244 00:21:30,567 --> 00:21:32,733 Nicholas, jeg kommer! 245 00:21:39,442 --> 00:21:41,400 - Nicholas? - Hva er i veien? 246 00:21:41,608 --> 00:21:44,942 - Hvorfor gråt du? - Jeg gråt ikke. Jeg leste. 247 00:21:45,525 --> 00:21:49,233 Men jeg hørte deg akkurat... Anne! Anne! 248 00:21:56,358 --> 00:21:57,608 Anne! 249 00:21:59,608 --> 00:22:01,400 Anne! 250 00:22:01,608 --> 00:22:03,692 Jeg har ikke lært det ennå, mamma. 251 00:22:03,900 --> 00:22:06,525 - Har du det bra? - Ja. 252 00:22:07,108 --> 00:22:09,983 - Hvorfor gråt du? - Jeg gråt ikke. 253 00:22:10,483 --> 00:22:12,983 Men jeg hørte deg for et øyeblikk siden. 254 00:22:14,067 --> 00:22:16,025 Det er ingen grunn til å føle skammer seg, kjære. 255 00:22:16,233 --> 00:22:19,567 Jeg gjør ikke det. Hvis jeg hadde grått, Jeg vil fortelle deg. 256 00:22:19,775 --> 00:22:24,067 - Virkelig? Så jeg innbilte meg det, gjorde jeg? - Nei. Det var den gutten. 257 00:22:24,858 --> 00:22:27,817 - Hvilken gutt? - Victor. 258 00:22:29,150 --> 00:22:31,275 Hvem er Victor? 259 00:22:31,483 --> 00:22:33,608 Gutten som var her for et øyeblikk siden. 260 00:22:33,817 --> 00:22:36,983 Jeg ba ham la meg studere, men han ville ikke slutte å gråte. 261 00:22:37,525 --> 00:22:39,692 Jeg tror han er en bortskjemt drittunge. 262 00:22:40,192 --> 00:22:42,442 Han sa at vi måtte forlate huset. 263 00:22:42,650 --> 00:22:45,733 Gjorde han det nå? Hvorfor gråt han? 264 00:22:45,942 --> 00:22:49,233 Fordi han ikke liker dette huset men han må bo her. 265 00:22:49,442 --> 00:22:52,108 - Faren hans er pianist og... - Faren hans er pianist, er han? 266 00:22:52,317 --> 00:22:56,358 Ja. Og jeg har allerede fortalt ham det han har ikke lov til å røre pianoet. 267 00:22:56,567 --> 00:22:58,150 Det er han ikke, er han, mamma? 268 00:22:59,442 --> 00:23:01,692 Så du har snakket til faren sin også? 269 00:23:01,900 --> 00:23:05,025 Nei, bare med Victor. Faren hans er sammen med de andre i salen. 270 00:23:05,233 --> 00:23:07,483 Men jeg har nettopp kommet fra salen, det er ingen der. 271 00:23:09,275 --> 00:23:11,650 De må ha gått ovenpå. De ser på huset. 272 00:23:11,858 --> 00:23:14,650 Det holder, Anne. Det er nok. 273 00:23:16,108 --> 00:23:18,442 - Nå, hvorfor gråt du? – Det var Victor. 274 00:23:18,650 --> 00:23:20,775 – Så hvor er han nå? - Han gikk ut der. 275 00:23:20,983 --> 00:23:26,067 Kan du fortelle meg hvordan en gutt kan få det inn og ut av dette rommet hvis det er låst? 276 00:23:30,275 --> 00:23:32,775 Jeg trodde jeg laget meg selv ganske klart: 277 00:23:33,525 --> 00:23:36,567 Ingen dør skal åpnes uten den forrige stenges først. 278 00:23:36,775 --> 00:23:39,358 Er det så vanskelig å forstå? 279 00:23:39,567 --> 00:23:42,983 Dette huset er som et skip. Lyset må holdes som om det var vann... 280 00:23:43,192 --> 00:23:45,858 ved å åpne og lukke dørene. 281 00:23:46,525 --> 00:23:49,025 – Mine barns liv står på spill! - Men, frue, jeg... 282 00:23:49,233 --> 00:23:51,483 Ikke krangle med meg! Vær stille! 283 00:23:52,233 --> 00:23:56,483 Nå hvem var den siste av dere å gå inn i det rommet? Lydia? 284 00:23:59,025 --> 00:24:01,733 Hun har ikke nøkkel, Jeg har allerede fortalt deg det. 285 00:24:01,942 --> 00:24:05,358 - Vel, det forlater deg da. – Men jeg var i salen hele tiden. 286 00:24:05,567 --> 00:24:07,817 Og så gikk jeg ut i hagen. Du så meg med dine egne øyne. 287 00:24:08,025 --> 00:24:10,733 Jeg håper du ikke foreslår det var meg! 288 00:24:11,858 --> 00:24:15,692 Tror du at jeg ville komme i fare livet til min egen datter? 289 00:24:23,192 --> 00:24:25,817 Du skal ikke å lese ved bordet. 290 00:24:26,608 --> 00:24:30,317 Å virkelig? Og hvem skal å fortelle det til mamma? Du? 291 00:24:33,733 --> 00:24:35,900 Eller kanskje du? 292 00:24:41,567 --> 00:24:43,858 Så du virkelig en gutt? 293 00:24:44,442 --> 00:24:46,692 Ja, han heter Victor. 294 00:24:48,692 --> 00:24:50,900 - Er han et spøkelse? - Ikke vær dum. 295 00:24:51,108 --> 00:24:55,025 - Spøkelser er ikke sånn. – Hvordan er de? 296 00:24:55,233 --> 00:25:00,150 Jeg har fortalt deg at de går rundt i hvite laken og bærekjeder. 297 00:25:00,358 --> 00:25:02,942 – Hvordan vet du det? - Jeg har sett dem. 298 00:25:03,150 --> 00:25:05,483 De kommer ut om natten. 299 00:25:05,692 --> 00:25:07,567 Fiber! Hvor? 300 00:25:14,567 --> 00:25:16,983 - Du er dum. - Ikke halvparten så mye som deg. 301 00:25:17,483 --> 00:25:20,567 - Jeg tror ikke du så den gutten. - Tro det du liker. 302 00:25:20,775 --> 00:25:23,567 Du vil snart be oss om å leke med deg. 303 00:25:36,108 --> 00:25:38,692 Nicholas. Nicholas. 304 00:25:40,067 --> 00:25:41,567 Hva? 305 00:25:41,733 --> 00:25:43,192 Se. 306 00:25:44,150 --> 00:25:45,983 Hvorfor har du åpnet gardinene? 307 00:25:46,192 --> 00:25:48,067 - Det var ikke meg. – Hvem var det da? 308 00:25:48,650 --> 00:25:51,942 Det var Victor. Han har gjort det hele natten. 309 00:25:53,233 --> 00:25:56,733 - Løgner. Jeg skal fortelle mamma. - Så jeg er en løgner, er jeg? 310 00:25:58,275 --> 00:26:02,983 Victor, kom ut bak det gardin så broren min kan se deg. 311 00:26:12,400 --> 00:26:15,983 - La meg være i fred. - Vil du ikke se ham nå? 312 00:26:16,192 --> 00:26:19,400 Du er en feig vaniljesaus! Feig, feig vaniljesaus! 313 00:26:19,608 --> 00:26:21,650 Feig, feig vaniljesaus! 314 00:26:23,358 --> 00:26:26,067 Jeg må bare gjøre det selv, deretter. 315 00:26:43,483 --> 00:26:44,942 Det er nok, Victor! 316 00:26:47,942 --> 00:26:52,525 Nicholas. Be ham forlate gardiner alene. Han vil ikke høre. 317 00:26:52,733 --> 00:26:54,733 Stopp det! Gå opp av sengen min, dere begge! 318 00:26:54,942 --> 00:26:58,400 – Dette er sengen vår. - Nei, det er mitt. 319 00:26:58,608 --> 00:27:01,567 Anne, vær så snill å slutte å ta på den stemmen. 320 00:27:01,775 --> 00:27:04,150 Vær stille, feig vaniljesaus. 321 00:27:04,567 --> 00:27:09,150 Hvis du ikke slutter, ringer jeg min mor og hun sparker deg ut. 322 00:27:09,358 --> 00:27:13,025 - Du kjenner ikke moren min! - Og du kjenner ikke foreldrene mine. 323 00:27:13,233 --> 00:27:15,942 Anne, jeg skal fortelle det til mamma om deg. 324 00:27:16,150 --> 00:27:18,775 Ikke vær dum! Ser du ikke at det ikke er meg? 325 00:27:19,650 --> 00:27:22,733 Victor, ta på kinnet hans så han vet at du er ekte. 326 00:27:34,067 --> 00:27:36,192 Hjelp! Mamma! 327 00:27:36,983 --> 00:27:40,608 - Hjelp! Mamma! - Hva er det? Hva er det? 328 00:27:43,025 --> 00:27:45,233 - Hva er det? - Hun skremte meg... 329 00:27:45,442 --> 00:27:49,942 ...og jeg ba henne være stille og... - Jeg er lei! Hører du meg? 330 00:27:50,150 --> 00:27:53,317 - Jeg er lei av deg! - Jeg gjorde ingenting! 331 00:27:56,858 --> 00:28:01,775 "Derfor sendte Gud Herren ham ut fra Edens hage... 332 00:28:01,983 --> 00:28:04,442 å dyrke bakken fra hvor han ble tatt. 333 00:28:04,650 --> 00:28:06,317 Så han kjørte ut mannen: 334 00:28:06,525 --> 00:28:09,775 Og plassert øst for Edens hage Kerubers... 335 00:28:09,983 --> 00:28:14,650 og et flammende sverd å beholde livets tres vei." 336 00:28:15,108 --> 00:28:17,483 Der! Jeg er ferdig. 337 00:28:18,317 --> 00:28:20,067 Veldig bra. 338 00:28:22,108 --> 00:28:25,108 Nå kan du spørre jomfruen for tilgivelse. 339 00:28:25,442 --> 00:28:28,525 Hva? Det var ikke det vi ble enige om. 340 00:28:28,733 --> 00:28:30,525 Vi ble ikke enige, ung dame. 341 00:28:30,733 --> 00:28:33,150 I dag blir du straffet. Du gjør som jeg sier. 342 00:28:33,358 --> 00:28:35,608 Du kan ikke få meg til å spørre jomfruen for tilgivelse. 343 00:28:35,817 --> 00:28:38,275 – Hvordan våger du? - Mamma, jeg vil ikke be om tilgivelse... 344 00:28:38,483 --> 00:28:39,942 for noe jeg ikke gjorde. 345 00:28:40,150 --> 00:28:42,483 Du fortalte broren din det det var noen andre i rommet! 346 00:28:42,692 --> 00:28:43,942 - Det var det! - Du lyver! 347 00:28:44,150 --> 00:28:45,900 Jeg er ikke det. 348 00:28:46,858 --> 00:28:52,192 Anne, husker du historien om Justus og pastor? 349 00:28:52,858 --> 00:28:55,608 Barn som ikke forteller sannheten havne i limbo. 350 00:28:56,108 --> 00:28:58,567 Det er det du sier. Men jeg leste her om dagen... 351 00:28:58,775 --> 00:29:01,733 at limbo er kun for barn som ikke er døpt. 352 00:29:02,733 --> 00:29:04,817 Og det har jeg. 353 00:29:06,108 --> 00:29:09,108 "Og Abraham tok veden av brennofferet... 354 00:29:09,358 --> 00:29:11,942 og la det på Isak, hans sønn. 355 00:29:12,150 --> 00:29:14,192 Og han tok ilden i hånden... 356 00:29:14,733 --> 00:29:18,317 og en kniv; og de gikk begge sammen. 357 00:29:18,525 --> 00:29:21,942 Og Isak talte til Abraham faren hans og sa... 358 00:29:22,150 --> 00:29:26,317 Min far: Og han sa: Her er jeg, min sønn. Og han..." 359 00:29:42,275 --> 00:29:45,275 - Så du inn på Nicholas? - Ja frue. 360 00:29:45,567 --> 00:29:47,858 Den lille engelen sover raskt. 361 00:29:48,775 --> 00:29:53,650 – Og Anne? Fortsatt på trappene? - Å ja, frue. 362 00:29:55,233 --> 00:29:59,733 Jeg vil helst se henne, men jeg kan ikke brodere i så dårlig lys. 363 00:30:03,233 --> 00:30:06,733 Hvor lenge varer denne straffen å gå videre? Det har gått tre dager nå. 364 00:30:07,108 --> 00:30:08,942 Det er opp til henne. 365 00:30:10,567 --> 00:30:14,317 Hun må lære seg å svelge hennes stolthet og be om tilgivelse. 366 00:30:15,067 --> 00:30:17,650 Uansett, det er på tide hun begynte å lese Bibelen. 367 00:30:18,733 --> 00:30:24,025 – Presten blir veldig fornøyd. - Hvis han noen gang besøker oss igjen. 368 00:30:24,233 --> 00:30:26,442 Han vet utmerket godt barna kan ikke gå ut. 369 00:30:26,650 --> 00:30:30,233 Han fortalte meg i går at han ville være innom, så snart som mulig. 370 00:30:31,067 --> 00:30:34,275 Jeg begynner å føle meg helt avskåret fra verden. 371 00:30:35,817 --> 00:30:39,192 Og denne tåken hjelper ikke akkurat. Det har aldri vart så lenge før. 372 00:30:39,400 --> 00:30:41,275 Det er sant, frue. 373 00:30:41,483 --> 00:30:44,108 Til og med måkene har blitt stille. 374 00:30:46,400 --> 00:30:51,358 Anne! Anne, jeg kan ikke høre deg! 375 00:30:55,858 --> 00:30:59,317 Jeg har forøvrig måttet tåle lyden av Lydia som løper rundt... 376 00:30:59,525 --> 00:31:01,942 over hodet mitt. Sling frem og tilbake... 377 00:31:02,150 --> 00:31:04,025 som om det var tre personer! 378 00:31:04,233 --> 00:31:08,567 Fortell henne nei til å sparke opp ganske slikt rumpus bare for å rydde litt. 379 00:31:09,233 --> 00:31:13,358 - Jeg klarte ikke å bære et migreneanfall. - Jeg skal fortelle henne det, frue. 380 00:31:14,108 --> 00:31:15,858 Takk. 381 00:32:01,900 --> 00:32:04,317 Nå har hun virkelig gått for langt. 382 00:32:04,525 --> 00:32:07,358 Lydia! Lydia! 383 00:32:27,025 --> 00:32:30,400 "...på Herrens berg det skal sees. 384 00:32:30,608 --> 00:32:33,192 - Og Herrens engel..." – Hva skjer der oppe? 385 00:32:33,400 --> 00:32:36,317 Ingenting, mamma. Jeg leser bare, som du fortalte meg. 386 00:32:36,525 --> 00:32:39,275 – Hørte du det også? - Hør hva? 387 00:32:44,233 --> 00:32:49,817 "Og engelen ropte til Abraham andre gang og sa: 388 00:32:50,025 --> 00:32:52,858 «Jeg har sverget ved meg selv, sier Herren..." 389 00:33:03,983 --> 00:33:06,358 - Hva var det? - Jeg vet ikke. 390 00:33:07,233 --> 00:33:09,817 Anne, fortell meg hvem lager den lyden? 391 00:33:10,025 --> 00:33:13,400 - Jeg kan ikke fortelle deg det, mamma. - Fortell meg det! 392 00:33:13,608 --> 00:33:17,442 Jeg fortalte deg at det var noen i rommet og du straffet meg! 393 00:33:17,650 --> 00:33:20,983 – Nå vet jeg ikke hva jeg skal si! - Anne, jeg vil ha sannheten! 394 00:33:22,525 --> 00:33:25,525 Si ifra hvis det er noen ovenpå. 395 00:33:27,358 --> 00:33:29,442 Der. I det søppelrommet. 396 00:34:18,900 --> 00:34:21,108 Mamma, du slipper lyset inn! 397 00:35:13,525 --> 00:35:18,150 Hun er her, hun er her. 398 00:35:18,650 --> 00:35:21,192 Mamma, hun sier hun er her. 399 00:35:21,400 --> 00:35:24,608 Hun ser på oss. Hun ser på oss! 400 00:35:47,858 --> 00:35:51,067 – Hvor ble de av? – De passerte her. Så du ikke? 401 00:35:51,275 --> 00:35:52,733 Hvilken vei gikk de? 402 00:35:52,983 --> 00:35:56,025 Der borte, der borte. Og der nede også. 403 00:36:02,233 --> 00:36:05,608 De er overalt. De sier at huset er deres. 404 00:36:05,983 --> 00:36:09,483 Og de sier at de går å ta ned gardinene også. 405 00:36:11,233 --> 00:36:14,108 - Frue, vær rolig. – Jeg skal ikke holde meg rolig! 406 00:36:14,400 --> 00:36:18,525 I fem år klarte jeg å unngå en enkelt nazist kommer inn i dette huset! 407 00:36:18,733 --> 00:36:22,275 Og nå er det noen her, åpne og lukke dørene! 408 00:36:22,483 --> 00:36:24,858 Frue, dette er et veldig gammelt hus. 409 00:36:25,067 --> 00:36:27,400 Gulvbordene knirker, og rørleggerarbeidene klirrer og... 410 00:36:27,608 --> 00:36:29,358 Det var stemmer, skal jeg si deg. 411 00:36:29,567 --> 00:36:30,650 - Mamma, se. - En gutt og to kvinner... 412 00:36:30,858 --> 00:36:33,108 ...de snakket sammen. - Mamma, se. 413 00:36:35,775 --> 00:36:37,608 Jeg gjorde det i går. 414 00:36:37,817 --> 00:36:42,942 Dette er faren, moren, Victor og dette er den gamle kvinnen. 415 00:36:43,150 --> 00:36:47,317 – Hva står disse tallene for? - Antall ganger jeg har sett dem. 416 00:36:47,650 --> 00:36:49,817 Jeg ser den gamle kvinnen mest. 417 00:36:54,275 --> 00:36:56,067 Gud i himmelen! 418 00:36:56,275 --> 00:37:00,858 Ring Mr. Tuttle. Vi må lete hele huset før det blir mørkt. 419 00:37:01,067 --> 00:37:02,442 Ja, frue. 420 00:37:02,650 --> 00:37:04,817 - Mamma! - Ja, kjære. Det er greit. 421 00:37:05,025 --> 00:37:07,317 Ingenting kommer til å skje med deg mens mamma er her. 422 00:37:07,858 --> 00:37:11,025 Se mamma, hun skremmer meg virkelig. 423 00:37:11,233 --> 00:37:13,900 Det er som om hun ikke ser på deg, men hun kan se deg. 424 00:37:14,108 --> 00:37:17,108 Og hun er alltid rundt, sier: "Kom med meg". 425 00:37:17,317 --> 00:37:19,733 – Anne, ikke lyv for meg! - Ærlig talt, mamma. 426 00:37:19,942 --> 00:37:23,650 Og hun spør meg om ting. Victor fortalte meg at hun er en heks. 427 00:37:23,858 --> 00:37:26,817 - Hva spør hun deg om? - Ting. 428 00:37:29,233 --> 00:37:31,608 Pusten hennes lukter. 429 00:37:34,775 --> 00:37:36,942 Vi må åpne alle gardinene. 430 00:37:37,150 --> 00:37:40,067 Jeg vil ikke ha mørke hjørner hvor noen kan gjemme seg. 431 00:37:40,275 --> 00:37:42,733 Dere søker begge på høyre side og jeg tar til venstre. 432 00:37:42,983 --> 00:37:44,775 Så søker vi ovenpå. 433 00:38:55,692 --> 00:38:59,692 Kanskje de er spøkelser som levde i dette huset før og hvem... 434 00:39:00,025 --> 00:39:02,192 Ikke vær dum. Jeg har allerede fortalt deg det. 435 00:39:02,400 --> 00:39:04,858 Spøkelser går rundt i hvite ark og bære kjeder og gå... 436 00:39:07,108 --> 00:39:10,442 Anne, hvorfor gjør du opp slike historier? 437 00:39:10,650 --> 00:39:12,692 Jeg gjør ikke det. Jeg leser dem i bøker. 438 00:39:12,942 --> 00:39:15,900 Vel, du skulle ikke tro det alt du leser i bøker. 439 00:39:16,150 --> 00:39:17,733 Det sier moren vår. 440 00:39:17,942 --> 00:39:20,858 Hun sier at alt dette om spøkelser er søppel. 441 00:39:21,067 --> 00:39:24,983 Og så forventer hun at vi skal tro alt som er skrevet i Bibelen. 442 00:39:25,192 --> 00:39:28,067 - Og tror du ikke det? - Jeg tror på noen ting. 443 00:39:28,400 --> 00:39:32,942 Men jeg tror for eksempel ikke Gud skapte verden på syv dager. 444 00:39:33,150 --> 00:39:37,317 Og det tror jeg ikke Noah fikk alle disse dyrene i en båt. 445 00:39:37,525 --> 00:39:39,650 Eller Den Hellige Ånd er en due. 446 00:39:39,858 --> 00:39:43,442 – Nei, det tror jeg heller ikke på. – Duer er alt annet enn hellige. 447 00:39:43,650 --> 00:39:45,400 De bruser på vinduene våre. 448 00:39:51,108 --> 00:39:55,608 Har du nevnt noen av dette til moren din? 449 00:41:00,775 --> 00:41:02,567 Frue? 450 00:41:04,775 --> 00:41:08,025 De har søkt overalt. Det er ingen. 451 00:41:08,358 --> 00:41:10,108 Jeg skjønner. 452 00:41:12,108 --> 00:41:14,108 Fru Mills? 453 00:41:14,900 --> 00:41:16,233 Ja, frue? 454 00:41:17,108 --> 00:41:19,900 Har du noen anelse hva kan dette være? 455 00:41:21,358 --> 00:41:25,150 - Det er et fotoalbum, frue. - Nei, de sover alle sammen. 456 00:41:25,483 --> 00:41:26,817 Se. 457 00:41:27,025 --> 00:41:29,858 De sover ikke, frue. De er døde. 458 00:41:31,358 --> 00:41:33,067 Det er en dødsbok. 459 00:41:33,275 --> 00:41:36,692 I forrige århundre brukte de å ta bilder av de døde... 460 00:41:36,900 --> 00:41:41,983 i håp om at deres sjeler ville fortsett å leve gjennom portrettene. 461 00:41:44,400 --> 00:41:46,692 Det er til og med gruppeportretter. 462 00:41:48,608 --> 00:41:50,358 Og barn! 463 00:41:50,567 --> 00:41:52,858 Det er makabert. 464 00:41:54,317 --> 00:41:56,983 Hvordan kunne disse menneskene være så overtroisk? 465 00:41:57,775 --> 00:42:03,525 Sorg over døden kan føre folk til å gjøre de merkeligste ting. 466 00:42:06,900 --> 00:42:11,525 - Bli kvitt det. Jeg vil ikke ha det her. - Ja, frue. 467 00:42:24,150 --> 00:42:27,192 Mrs. Mills, det er kaldt. Kom og sett deg ved bålet. 468 00:42:39,567 --> 00:42:41,858 Tusen takk, frue. 469 00:42:42,400 --> 00:42:45,733 Så fortell meg om når du jobbet her før. 470 00:42:46,192 --> 00:42:48,025 Måtte du passe på barn da også? 471 00:42:48,567 --> 00:42:53,067 Nei, jeg hadde ansvaret organisere husarbeidet. 472 00:42:54,108 --> 00:42:58,358 – Var det mange tjenere? - Omtrent 15. 473 00:42:59,567 --> 00:43:03,567 – Til slutt var det bare oss 3. - Hvorfor? 474 00:43:04,067 --> 00:43:06,733 Arbeidsgiverne mine flyttet til London. 475 00:43:06,983 --> 00:43:12,358 De kom hit mindre og mindre, det er så ute av veien. 476 00:43:12,567 --> 00:43:17,067 Og så gradvis huset ble bare tom. 477 00:43:18,317 --> 00:43:21,067 Alle ender opp med å dra denne fordømte øya. 478 00:43:22,692 --> 00:43:27,608 Familien min dro om sommeren av 194O, like før invasjonen. 479 00:43:29,192 --> 00:43:32,108 Det var siste gang Jeg har noen gang hørt om dem. 480 00:43:35,650 --> 00:43:37,858 Jeg klandrer dem ikke. 481 00:43:38,733 --> 00:43:41,025 Faktisk dro vi også. 482 00:43:42,650 --> 00:43:46,067 Skjønt noen ganger når du forlater et sted... 483 00:43:46,358 --> 00:43:50,608 det er som om det er der med deg, hele tiden. 484 00:43:50,858 --> 00:43:53,942 Jeg har alltid hatt lyst Jeg forlot aldri dette huset. 485 00:43:54,150 --> 00:43:56,067 Hvorfor dro du? 486 00:43:56,442 --> 00:44:01,067 På grunn av tuberkulosen. Hele området ble evakuert. 487 00:44:04,650 --> 00:44:09,650 – Var det da Lydia ble stum? – Ja, det tror jeg. 488 00:44:09,858 --> 00:44:13,733 Skjønt, vet du, minnet mitt er litt rusten i disse dager. 489 00:44:13,942 --> 00:44:15,483 Hva skjedde med henne? 490 00:44:21,400 --> 00:44:27,817 Vel, plutselig, en dag, hun bare sluttet å snakke. 491 00:44:28,067 --> 00:44:30,400 Det må ha vært en grunn. 492 00:44:31,400 --> 00:44:33,358 Folk slutter ikke bare å snakke. 493 00:44:33,567 --> 00:44:37,483 Disse tingene er alltid resultatet av en slags traume. 494 00:44:38,108 --> 00:44:40,608 Noe må ha skjedde med henne. 495 00:44:44,358 --> 00:44:46,400 Behandlet arbeidsgiverne dine deg godt? 496 00:44:46,608 --> 00:44:51,400 De var alltid veldig snille mot oss. De behandlet oss akkurat som familie. 497 00:44:53,525 --> 00:44:56,442 Du vet, frue, Jeg tror jeg skal legge meg. 498 00:44:56,650 --> 00:44:59,567 Jeg kommer aldri til å stå opp om morgenen. 499 00:44:59,817 --> 00:45:01,317 Av gårde. 500 00:45:01,733 --> 00:45:03,858 Jeg skal bli her en stund til. 501 00:45:04,067 --> 00:45:05,733 Ja, frue. 502 00:45:39,192 --> 00:45:42,692 Jeg beklager at jeg var så hard mot deg. 503 00:45:49,233 --> 00:45:51,858 Kan du tilgi meg? 504 00:45:57,150 --> 00:45:58,983 Anne. 505 00:46:17,983 --> 00:46:19,983 - Mamma. - Hva? 506 00:46:20,650 --> 00:46:22,483 Når kommer pappa hjem? 507 00:46:23,733 --> 00:46:27,983 - Når krigen er over. – Hvorfor dro han til krig? 508 00:46:28,192 --> 00:46:31,817 Jeg mener, ingen er ferdig noe dårlig for oss. 509 00:46:33,108 --> 00:46:34,817 Pappa gikk... 510 00:46:37,858 --> 00:46:40,692 Pappa dro fordi han er veldig modig. 511 00:46:41,983 --> 00:46:46,900 Og fordi han ikke var forberedt å adlyde tyskerne. 512 00:46:47,567 --> 00:46:49,358 Hvorfor? 513 00:46:56,942 --> 00:46:59,692 Charles... 514 00:47:00,817 --> 00:47:02,900 hvor er du? 515 00:49:49,775 --> 00:49:52,108 Fru Mills! 516 00:49:52,858 --> 00:49:54,900 Fru Mills! 517 00:49:55,858 --> 00:49:57,442 Hva er i veien, frue? 518 00:49:57,650 --> 00:50:00,442 Nøkkelen til musikkrommet! Gi det til meg! Raskt! 519 00:50:00,650 --> 00:50:02,983 - Hva skjer? - Kom igjen! 520 00:50:12,442 --> 00:50:14,608 Herregud! 521 00:50:17,525 --> 00:50:20,192 Jeg sjekket det rommet selv. 522 00:50:21,900 --> 00:50:23,983 Det var tomt. 523 00:50:24,192 --> 00:50:26,733 - Ta nå disse tablettene. - Og likevel... 524 00:50:26,942 --> 00:50:30,567 - De vil gjøre deg godt. ...det var noen andre der. 525 00:50:32,900 --> 00:50:35,400 Og det var ikke menneskelig. 526 00:50:35,608 --> 00:50:38,733 Det er noe i dette huset. 527 00:50:39,025 --> 00:50:42,108 - Noe diabolsk. - Frue! 528 00:50:42,358 --> 00:50:44,942 Noe som ikke er... 529 00:50:47,108 --> 00:50:49,400 ikke i ro. 530 00:50:53,442 --> 00:50:58,025 Jeg vet at du ikke tror det. Du tror det ikke, gjør du? 531 00:50:58,483 --> 00:51:03,817 Nei, jeg klandrer deg ikke. Jeg pleide ikke å tro på disse tingene. 532 00:51:05,192 --> 00:51:07,650 Jeg tror det, frue. 533 00:51:10,442 --> 00:51:15,858 Jeg har alltid trodd på de tingene. De er ikke lette å forklare... 534 00:51:16,067 --> 00:51:17,650 men de skjer. 535 00:51:17,858 --> 00:51:22,275 Vi har alle hørt historier av det hinsides... 536 00:51:22,525 --> 00:51:24,900 nå og da. 537 00:51:25,775 --> 00:51:28,275 Og jeg tror at noen ganger... 538 00:51:28,567 --> 00:51:30,400 verden... 539 00:51:31,567 --> 00:51:34,525 av de døde blir blandet sammen... 540 00:51:34,733 --> 00:51:36,567 med de levendes verden. 541 00:51:38,025 --> 00:51:41,775 Men det er umulig! Herren ville aldri tillat en slik avvik! 542 00:51:41,983 --> 00:51:45,483 De levende og de døde vil bare møtes på slutten av evigheten. 543 00:51:48,275 --> 00:51:51,275 – Det står det i Bibelen. - Frue... 544 00:51:52,775 --> 00:51:56,358 det er ikke alltid et svar for alt. 545 00:52:08,650 --> 00:52:10,525 Hvor skal du, frue? 546 00:52:10,733 --> 00:52:13,358 Jeg skal til landsbyen å besøke faderlegenden. 547 00:52:13,567 --> 00:52:16,483 Hvis han ikke kommer hit, så skal jeg gå til ham. Og jeg skal bringe ham tilbake. 548 00:52:16,692 --> 00:52:20,067 – Vent til været blir bedre! - Jeg har ventet lenge nok. 549 00:52:21,317 --> 00:52:25,108 - Frue, presten fortalte meg... - Jeg bryr meg ikke om hva han fortalte deg! 550 00:52:25,317 --> 00:52:29,067 Jeg vil at han skal fortelle meg det personlig. Han må komme i dag. 551 00:52:29,275 --> 00:52:33,692 – Hva skal du fortelle ham? – Vi har gjennomsøkt hele huset... 552 00:52:33,900 --> 00:52:36,817 og nå trenger jeg det for å bli velsignet. 553 00:52:38,317 --> 00:52:42,483 - Vennligst vent, det er fortsatt veldig tidlig! - Mr. Tuttle? 554 00:52:42,817 --> 00:52:43,858 God morgen. 555 00:52:44,108 --> 00:52:47,400 - Søk i hagen etter gravsteiner. - Gravsteiner? 556 00:52:47,608 --> 00:52:50,942 Ja, da vi kjøpte dette huset, de sa at det var en liten kirkegård. 557 00:52:51,150 --> 00:52:53,442 Jeg tror det var et sted der borte, blant trærne. 558 00:52:53,650 --> 00:52:56,192 - Jeg har ikke sett noe. - Sjekk nøye. 559 00:52:56,442 --> 00:52:58,358 De kan være overgrodde. 560 00:52:58,567 --> 00:53:01,525 Jeg må vite om det var det en familie gravlagt her. 561 00:53:01,733 --> 00:53:04,400 Og hvis de hadde en liten gutt, Victor. 562 00:53:19,817 --> 00:53:22,733 Nå tenker hun huset er hjemsøkt. 563 00:53:23,108 --> 00:53:25,692 Tror du det er trygt å la henne gå? 564 00:53:25,900 --> 00:53:28,733 Ikke bekymre deg. Tåken lar henne ikke komme så langt. 565 00:53:28,900 --> 00:53:32,900 Ja, tåken. Tåken, selvfølgelig. 566 00:53:33,358 --> 00:53:37,983 Og når synes du vi burde bringe alt dette ut i det åpne? 567 00:53:38,233 --> 00:53:42,692 Alt i god tid, Mr. Tuttle. Alt i god tid. 568 00:53:42,900 --> 00:53:45,233 Apropos det... 569 00:55:39,483 --> 00:55:41,483 Charles? 570 00:55:42,233 --> 00:55:44,108 Nåde. 571 00:55:56,858 --> 00:55:59,983 Du er her! Du er her! 572 00:56:00,358 --> 00:56:02,608 De sa at det ikke var noe håp. 573 00:56:03,567 --> 00:56:05,900 De sa jeg burde gi deg opp for død! 574 00:56:06,442 --> 00:56:08,650 De sier mange ting. 575 00:56:13,692 --> 00:56:15,525 Takk. 576 00:56:15,733 --> 00:56:18,817 Takk, Gud. Takk. 577 00:56:19,233 --> 00:56:21,858 Hver kveld har jeg bedt for dette... 578 00:56:22,192 --> 00:56:24,817 ber Gud om å bringe deg tilbake. 579 00:56:26,525 --> 00:56:28,650 Å ta med barna faren deres tilbake. 580 00:56:32,775 --> 00:56:35,775 Men hvor har du vært hele denne tiden? 581 00:56:36,233 --> 00:56:40,192 Der ute og leter etter hjemmet mitt. 582 00:56:47,775 --> 00:56:50,525 Du er så annerledes. 583 00:56:50,858 --> 00:56:52,775 Så annerledes... 584 00:56:52,983 --> 00:56:55,775 Noen ganger blør jeg. 585 00:57:32,733 --> 00:57:34,525 Frue. 586 00:57:36,150 --> 00:57:38,400 Fru Mills... 587 00:57:39,983 --> 00:57:42,025 dette er mannen min. 588 00:57:45,358 --> 00:57:49,733 - Jeg er veldig glad for å møte deg, sir. - Han er veldig svak. 589 00:57:53,983 --> 00:57:56,775 Jeg vil at du skal forberede et varmt bad og litt rene klær... 590 00:57:57,817 --> 00:58:01,233 ...og noe å spise. - Med en gang, frue. 591 00:58:20,817 --> 00:58:23,108 Hvordan går det med mine små? 592 00:58:25,025 --> 00:58:26,483 Pappa! 593 00:58:29,192 --> 00:58:31,858 Hvorfor brukte du så lang tid? 594 00:58:38,067 --> 00:58:39,650 Hei, Nicholas. 595 00:58:39,858 --> 00:58:42,650 Jeg sa det, skjønner du! Jeg sa at han ville komme tilbake. 596 00:58:50,025 --> 00:58:53,317 – Har dere begge vært veloppdragne? - Vi har vært veldig flinke. 597 00:58:53,567 --> 00:58:55,858 – Har du vært god mot moren din? - Veldig bra. 598 00:58:56,025 --> 00:58:58,650 Vi studerer hver dag til vår første nattverd. 599 00:58:59,692 --> 00:59:02,108 Pappa, drepte du noen? 600 00:59:08,900 --> 00:59:10,858 Her kommer han. 601 00:59:13,858 --> 00:59:17,358 Kjære, vi har forberedt oss lunsj til deg. 602 00:59:17,817 --> 00:59:20,942 Kommer du ned eller foretrekker du det...? 603 00:59:32,608 --> 00:59:34,983 - Når kommer pappa ned? - Vær tålmodig, Anne. 604 00:59:35,192 --> 00:59:38,025 Pappa har det ikke bra. 605 00:59:38,358 --> 00:59:40,692 Han sa at han har sett mange døde menn. 606 00:59:45,275 --> 00:59:48,817 Mamma, når folk dør i krigen, hvor går de? 607 00:59:49,025 --> 00:59:52,650 For et spørsmål! Det kommer an på. 608 00:59:53,525 --> 00:59:55,567 - På hva? - Vel... 609 00:59:56,025 --> 00:59:58,775 om de kjempet på siden av "godbitene" eller "slemme". 610 00:59:58,983 --> 01:00:02,858 Din far, for eksempel, kjempet for England, «godsakene». 611 01:00:05,400 --> 01:00:07,733 Hvordan vet du hvem som er "godbitene" og de "slemme" er? 612 01:00:08,733 --> 01:00:12,067 Det er nok spørsmål. Spis din mat. Du vil aldri gå i krig. 613 01:00:12,275 --> 01:00:14,233 Vi vil aldri gå noe sted. 614 01:00:17,108 --> 01:00:19,692 Du går ikke glipp av noe. 615 01:00:19,900 --> 01:00:24,192 Du har det bedre hjemme med mamma og pappa, som jeg har deg veldig mye. 616 01:00:26,275 --> 01:00:28,483 Og inntrengerne. 617 01:00:29,567 --> 01:00:31,733 Det er ingen inntrengere her. 618 01:00:32,233 --> 01:00:33,900 Men du sa at det var det. 619 01:00:34,108 --> 01:00:37,275 Jeg sa at det ikke er noen inntrengere her. Og jeg vil ikke høre om det. 620 01:00:37,483 --> 01:00:40,025 - Men du sa... – Nei, det er nok! 621 01:00:40,733 --> 01:00:42,858 - Kan jeg si noe? - Nei! 622 01:00:43,067 --> 01:00:46,192 – Hvorfor ikke? – Fordi... fordi du ikke kan! 623 01:00:52,733 --> 01:00:55,567 Anne, slutt å puste sånn. 624 01:00:57,067 --> 01:00:59,025 Du hørte meg. Stopp det! 625 01:01:01,650 --> 01:01:03,858 Slutt å puste! 626 01:01:06,150 --> 01:01:07,817 Greit, du går til rommet ditt. 627 01:01:08,025 --> 01:01:10,733 Gå til rommet ditt. Det er ingen dessert for deg i dag. 628 01:01:17,067 --> 01:01:20,067 Ingen gråt nå. Ingen gråt. 629 01:01:20,358 --> 01:01:22,442 Slutt med det. Her. 630 01:01:22,650 --> 01:01:25,192 Se for et forferdelig ansikt du har når du gråter! 631 01:01:25,400 --> 01:01:28,858 - Jeg bryr meg ikke! - Der, der. 632 01:01:29,150 --> 01:01:31,067 Du hører på meg. 633 01:01:32,942 --> 01:01:34,900 Jeg har sett dem også. 634 01:01:35,942 --> 01:01:37,858 Har du? 635 01:01:39,275 --> 01:01:42,358 Hvorfor forteller du det ikke til moren min? Da vil hun kanskje tro meg. 636 01:01:42,567 --> 01:01:45,900 Det er ting din mor ønsker ikke å høre. 637 01:01:46,150 --> 01:01:48,942 Hun tror bare i det hun ble lært. 638 01:01:49,150 --> 01:01:52,817 Men ikke bekymre deg. Før eller siden... 639 01:01:53,817 --> 01:01:55,858 hun vil se dem. 640 01:01:56,067 --> 01:01:59,692 – Og alt blir annerledes. - Hvordan? 641 01:02:01,275 --> 01:02:07,067 Du skal se. Det går å være noen store overraskelser. 642 01:02:07,400 --> 01:02:11,692 Det kommer til å bli... endringer. 643 01:02:12,025 --> 01:02:14,067 Endringer? 644 01:02:25,317 --> 01:02:28,775 Nå oppfører hun seg som om ingenting hadde skjedd. 645 01:02:29,983 --> 01:02:34,233 - Hva med datteren hennes? - Hun er ikke så sta. 646 01:02:34,400 --> 01:02:37,025 Barna blir lettere å overbevise. 647 01:02:38,108 --> 01:02:41,442 Nei, det er moren som skal å skape problemer for oss. 648 01:02:42,942 --> 01:02:45,983 Tror du mannen hennes mistenker noe? 649 01:02:47,108 --> 01:02:51,650 Nei, jeg tror ikke han vet engang hvor han er. 650 01:03:07,275 --> 01:03:10,233 Se for en vakker datter Jeg har. 651 01:03:12,192 --> 01:03:15,608 Mamma laget dette sløret spesielt for deg. 652 01:03:17,108 --> 01:03:19,442 Jeg ser ut som en brud. 653 01:03:20,442 --> 01:03:24,067 Ja, det gjør du. 654 01:03:28,233 --> 01:03:30,775 Nå må jeg forkorte ermene litt. 655 01:03:31,025 --> 01:03:32,192 Du kan ta den av nå. 656 01:03:32,900 --> 01:03:36,900 - Denne kjolen må være plettfri. - Jeg lover at jeg ikke skal skitne til den. 657 01:03:37,108 --> 01:03:41,567 - La meg ha den på litt. - "Bare litt." 658 01:03:42,900 --> 01:03:47,108 Greit. Jeg kommer snart tilbake. 659 01:03:47,442 --> 01:03:49,983 Ingen sitte på gulvet. Ikke len deg mot veggene! 660 01:04:07,275 --> 01:04:10,233 Monsieur, vil du danse? 661 01:04:13,067 --> 01:04:15,442 Jeg måtte. 662 01:04:37,900 --> 01:04:41,775 Charles, du kan ikke fortsette slik. Du må spise noe. 663 01:05:03,483 --> 01:05:05,650 På himmelen 664 01:05:07,275 --> 01:05:12,233 Jeg vet ikke om det er overskyet eller lyst 665 01:05:13,650 --> 01:05:17,983 fordi jeg bare har øyne 666 01:05:18,192 --> 01:05:22,358 for deg, kjære 667 01:05:22,942 --> 01:05:26,858 Månen kanskje høy 668 01:05:58,817 --> 01:06:01,483 Anne, du må ta kjolen av nå! 669 01:06:05,233 --> 01:06:07,483 Anne, hører du på meg? 670 01:06:09,442 --> 01:06:11,108 Anne? 671 01:06:15,358 --> 01:06:19,192 - Jeg ba deg ikke sitte på gulvet! - Men det er rent. 672 01:06:19,400 --> 01:06:22,817 Det gjør ingen forskjell. Hvorfor kan du ikke gjøre som du blir fortalt? 673 01:06:47,025 --> 01:06:50,525 - Hva er i veien? - Hvor er datteren min? 674 01:06:54,192 --> 01:06:56,108 Hva har du gjort med datteren min? 675 01:06:56,317 --> 01:06:59,442 Er du sint? Jeg er datteren din. 676 01:07:00,900 --> 01:07:03,442 Du er ikke datteren min! 677 01:07:08,358 --> 01:07:10,817 Du er ikke datteren min! 678 01:07:25,275 --> 01:07:28,150 - Frue, jeg hørte rop... - Hun vil drepe meg! 679 01:07:28,442 --> 01:07:30,442 Hun vil ikke stoppe før hun dreper oss! 680 01:07:30,650 --> 01:07:33,358 Hun vil ikke stoppe! Hun vil ikke stoppe før hun dreper oss! 681 01:07:33,567 --> 01:07:36,900 - Hysj, barn. Bli med meg. - Du er ond! Du er ond! 682 01:07:37,983 --> 01:07:39,608 Ond! 683 01:07:50,150 --> 01:07:51,442 Hvordan har hun det? 684 01:07:51,775 --> 01:07:55,733 Det er ikke noe å berolige henne så jeg har forlatt henne hos faren hennes. 685 01:07:56,608 --> 01:07:59,192 Hun insisterte på å snakke med ham. 686 01:08:02,650 --> 01:08:07,442 – Hva skjedde? Hvorfor kjempet du? - Det var ikke henne. 687 01:08:08,650 --> 01:08:11,608 Det var den gamle kvinnen, med de merkelige øynene. 688 01:08:11,817 --> 01:08:13,942 Hun imiterte min datters stemme. 689 01:08:14,192 --> 01:08:17,400 Det vil jeg sverge til Gud det var ikke datteren min. 690 01:08:20,025 --> 01:08:23,150 Gud. Gud hjelpe meg. 691 01:08:24,108 --> 01:08:29,525 Hva er i veien med meg? Jeg gjør ikke det vet hva som er i veien med meg. 692 01:08:30,192 --> 01:08:32,733 Du må få mer hvile. 693 01:08:34,608 --> 01:08:38,858 Du kan ikke ta på deg alt ansvaret for dette huset. 694 01:08:39,358 --> 01:08:43,150 Overlat det til oss. Vi vet hva som må gjøres. 695 01:08:46,525 --> 01:08:49,358 Hva mener du med det? 696 01:08:49,775 --> 01:08:53,692 – Hvordan vet du hva som må gjøres? - Ingenting, jeg foreslo bare... 697 01:08:53,858 --> 01:08:55,900 Det er ingenting å foreslå! 698 01:08:57,233 --> 01:09:00,233 Hvem tror du at du er! Det har du aner ikke hva som må gjøres! 699 01:09:05,233 --> 01:09:07,317 Eller gjør du det? 700 01:09:10,150 --> 01:09:11,817 Hva er disse? 701 01:09:14,858 --> 01:09:17,942 Tablettene for din migrene. 702 01:09:18,692 --> 01:09:21,275 De du alltid tar. 703 01:09:21,567 --> 01:09:23,817 Vær så snill, jeg må være alene. 704 01:09:25,192 --> 01:09:27,650 Ja, frue. 705 01:09:50,025 --> 01:09:52,358 Kom igjen barn. 706 01:10:14,858 --> 01:10:17,192 Anne fortalte meg alt. 707 01:10:23,192 --> 01:10:25,983 Jeg skulle ønske jeg hadde en forklaring, men det har jeg ikke. 708 01:10:26,525 --> 01:10:30,275 Først trodde jeg det var noen ellers her, kanskje spøkelser. 709 01:10:30,483 --> 01:10:32,858 Jeg snakker ikke om spøkelsene. 710 01:10:33,775 --> 01:10:36,275 jeg snakker om hva skjedde den dagen. 711 01:10:43,608 --> 01:10:47,150 - Jeg vet ikke hva du mener. - Fortell meg at det ikke er sant. 712 01:10:47,483 --> 01:10:49,358 Fortell meg hva som skjedde. 713 01:10:50,358 --> 01:10:52,358 Skjedd? 714 01:10:57,650 --> 01:11:00,733 Jeg vet ikke hva kom over meg den dagen. 715 01:11:02,192 --> 01:11:04,692 Tjenerne hadde dratt i løpet av natten. 716 01:11:05,192 --> 01:11:08,233 De hadde ikke motet å fortelle meg til ansiktet mitt. 717 01:11:10,275 --> 01:11:15,775 Og det visste de Jeg kunne ikke forlate huset. 718 01:11:16,733 --> 01:11:18,817 De visste det. 719 01:11:21,442 --> 01:11:23,067 Anne? 720 01:11:24,150 --> 01:11:27,358 Anne, hva skjedde? 721 01:11:28,900 --> 01:11:34,525 Hun slo meg. Hun ble gal... som hun gjorde den dagen. 722 01:11:35,108 --> 01:11:37,275 Husker du? 723 01:11:38,567 --> 01:11:40,192 Nei. 724 01:11:41,900 --> 01:11:44,358 Du må tilgi meg, Charles. 725 01:11:45,817 --> 01:11:49,233 Ikke meg. Barna. 726 01:11:50,233 --> 01:11:52,567 De vet at jeg har dem. 727 01:11:53,233 --> 01:11:57,525 De vet at jeg aldri ville skadet dem. Jeg ville dø først. 728 01:12:01,067 --> 01:12:03,275 Hva skal du gjøre? 729 01:12:04,400 --> 01:12:06,650 Er du sint på meg? 730 01:12:09,900 --> 01:12:14,650 Jeg kom tilbake for å si farvel til min kone og barn. Nå må jeg gå. 731 01:12:16,192 --> 01:12:17,692 Gå hvor? 732 01:12:18,983 --> 01:12:22,025 - Til fronten. - Krigen er over. 733 01:12:23,483 --> 01:12:27,150 – Krigen er ikke over. – Hva snakker du om? 734 01:12:28,608 --> 01:12:32,775 Du går ikke, hører du meg? Du forlot oss en gang. Du kan ikke gå! 735 01:12:34,233 --> 01:12:35,608 Hvorfor? 736 01:12:35,817 --> 01:12:40,608 Hvorfor dro du til den dumme krigen som ikke hadde noe med oss å gjøre? 737 01:12:41,733 --> 01:12:45,025 – Hvorfor ble du ikke som de andre? – De andre overga seg. 738 01:12:45,233 --> 01:12:50,067 Vi overga oss alle! Hele øya var okkupert! 739 01:12:50,858 --> 01:12:53,358 Hva forventet du? 740 01:12:58,150 --> 01:13:00,983 Hva prøvde du å bevise ved å gå i krig? 741 01:13:01,192 --> 01:13:03,775 Stedet ditt var her, hos oss. 742 01:13:05,442 --> 01:13:07,650 Med familien din. 743 01:13:13,192 --> 01:13:15,442 Jeg elsket deg. 744 01:13:16,608 --> 01:13:19,108 Og det var nok for meg. 745 01:13:19,483 --> 01:13:23,067 Å leve i dette mørket... 746 01:13:24,067 --> 01:13:26,025 i dette fengselet. 747 01:13:28,900 --> 01:13:35,150 Men ikke for deg. Jeg var ikke nok for deg. 748 01:13:35,692 --> 01:13:38,275 Det er derfor du dro. 749 01:13:40,400 --> 01:13:43,025 Det var ikke bare krigen. 750 01:13:45,358 --> 01:13:48,483 Du vil forlate meg, ikke sant? 751 01:14:38,567 --> 01:14:41,233 Tilgi meg, Grace. 752 01:15:54,650 --> 01:15:56,275 Anne! 753 01:15:57,317 --> 01:15:59,233 Nicholas! 754 01:16:09,025 --> 01:16:10,775 Hva? 755 01:16:16,817 --> 01:16:18,608 Herregud! 756 01:16:18,817 --> 01:16:20,942 Vente! Herregud! 757 01:16:41,317 --> 01:16:42,983 Hvor er gardinene? 758 01:16:48,233 --> 01:16:50,317 Fru Mills! 759 01:17:05,025 --> 01:17:07,775 La meg se det, la meg se det. 760 01:17:08,192 --> 01:17:11,067 Har du det bra? 761 01:17:11,483 --> 01:17:13,567 Jeg vil ha pappaen min. 762 01:17:18,733 --> 01:17:20,400 Pappa er borte. 763 01:17:20,608 --> 01:17:22,358 Det er ikke sant! 764 01:17:22,567 --> 01:17:24,275 Ja, det er det! 765 01:17:25,275 --> 01:17:27,233 Det er sant. 766 01:17:29,233 --> 01:17:31,525 Jeg har deg, mamma. 767 01:17:39,108 --> 01:17:41,483 Finn gardinene. 768 01:17:44,233 --> 01:17:47,483 Hvem var det? Hvem gjorde dette? 769 01:17:47,692 --> 01:17:50,733 Fortell meg! Fortell meg! 770 01:17:52,608 --> 01:17:54,275 Du vet hva som skjer her. 771 01:17:54,483 --> 01:17:58,108 Du vet fordi det skjedde til deg også! Fortell meg nå! 772 01:17:58,775 --> 01:18:00,358 Skriv det ned. 773 01:18:00,650 --> 01:18:02,858 Skriv det ned. Vennligst. 774 01:18:03,067 --> 01:18:05,983 Den holdningen løser seg ikke hva som helst, frue. 775 01:18:07,525 --> 01:18:09,317 Og uansett kan hun ikke skrive. 776 01:18:09,525 --> 01:18:10,983 - Hvor er de? - Hva? 777 01:18:11,192 --> 01:18:12,775 Gardinene! 778 01:18:12,983 --> 01:18:16,858 Noen har tatt gardinene mine barns liv avhenger av! 779 01:18:17,067 --> 01:18:20,942 Jeg har lagt merke til, det er ikke nødvendig for at du skal heve stemmen. 780 01:18:21,900 --> 01:18:25,483 Mr. Tuttle, jeg var bare på poenget med å ringe deg. 781 01:18:25,692 --> 01:18:28,817 Kjente du noens tatt alle gardinene? 782 01:18:30,108 --> 01:18:34,442 Gardinene? Å, kjære. 783 01:18:35,108 --> 01:18:38,275 Hvorfor skulle noen ønske å ta alle gardinene? 784 01:18:39,400 --> 01:18:42,233 For å slippe ut litt dagslys inn i dette huset, tenker jeg. 785 01:18:42,900 --> 01:18:45,400 Dagslys. Selvfølgelig. 786 01:18:45,858 --> 01:18:50,775 – Noen vil drepe barna mine! - Og dagslyset ville drepe dem? 787 01:18:52,317 --> 01:18:54,275 Er du sint? 788 01:18:54,858 --> 01:18:56,650 Jeg fortalte deg det. 789 01:18:57,317 --> 01:19:01,775 Barna er lysfølsomme! Lyset vil drepe dem 790 01:19:01,983 --> 01:19:04,733 Ja, men det var før. 791 01:19:04,942 --> 01:19:07,358 Tilstanden kunne ha ryddet opp av seg selv. 792 01:19:07,567 --> 01:19:11,900 Hvis du aldri utsetter dem for lys, hvordan vet du at de ikke er kurert? 793 01:19:12,608 --> 01:19:16,650 Min svigerinne pleide å få forferdelige revmatismeanfall... 794 01:19:16,858 --> 01:19:18,983 i bena og ryggen. 795 01:19:19,733 --> 01:19:21,567 Så en vakker dag... 796 01:19:23,275 --> 01:19:25,192 de forsvant. 797 01:19:26,858 --> 01:19:28,858 Jeg skal finne de gardinene... 798 01:19:29,067 --> 01:19:32,400 og etter at du hjelper meg å henge dem, du vil forlate dette huset. 799 01:19:46,358 --> 01:19:51,025 Hva med mesteren? Hva gjør har han å si om alt dette? 800 01:19:51,567 --> 01:19:55,692 Gi meg nøklene dine. Jeg vil ha nøklene dine nå. 801 01:20:00,025 --> 01:20:02,233 Jeg vet hva du vil. 802 01:20:02,442 --> 01:20:05,192 Du vil skremme oss, for å få oss ut, meg og barna mine. 803 01:20:05,400 --> 01:20:08,650 Du har ønsket å ta over dette huset helt siden du kom. 804 01:20:09,525 --> 01:20:13,358 Nå gir du meg de nøklene. Jeg vil ikke spørre igjen. 805 01:20:13,567 --> 01:20:17,983 - Prøv å roe deg ned, frue. - Gi meg nøklene! 806 01:20:19,400 --> 01:20:21,525 Gi dem til meg! 807 01:20:27,275 --> 01:20:29,525 Og nå, kom deg ut herfra. 808 01:20:47,067 --> 01:20:49,650 Vet du noe, Mr. Tuttle? 809 01:20:49,900 --> 01:20:54,358 Jeg tror jeg har nådd slutten av tjoret mitt. Hva med deg? 810 01:20:55,067 --> 01:20:59,358 Å, ja, definitivt. 811 01:21:00,317 --> 01:21:03,317 Vi får heller gå og avdekke gravsteinene. 812 01:21:42,317 --> 01:21:46,067 - Hva gjør mamma? - Jeg har fortalt deg det. Hun har blitt gal. 813 01:21:46,275 --> 01:21:48,233 - Løgner. - Hun har blitt gal. 814 01:21:48,442 --> 01:21:49,442 Løgner! 815 01:21:49,650 --> 01:21:52,192 - Hun har blitt gal. Hun har blitt gal! - Løgner! Løgner! 816 01:21:58,108 --> 01:21:59,942 Natttid. 817 01:22:01,233 --> 01:22:04,192 – Hvor skal du? - Jeg har fått nok. 818 01:22:06,108 --> 01:22:09,525 – Jeg skal lete etter pappa. – Skal du stikke av? 819 01:22:12,650 --> 01:22:15,858 Hvis jeg henger på røret, Jeg kan klatre ned til bakken. 820 01:22:16,067 --> 01:22:17,733 Det er veldig enkelt. 821 01:22:31,608 --> 01:22:34,275 Hvis mamma finner ut av det, du er inne for det. 822 01:22:45,775 --> 01:22:47,983 Anne, vent! 823 01:22:48,358 --> 01:22:50,275 Jeg vil komme og Se etter pappa også. 824 01:22:50,442 --> 01:22:53,567 Løgner, du vil bare ikke å stå alene. 825 01:22:53,775 --> 01:22:56,525 - Scaredypans, scaredypants! - Vær stille! 826 01:23:50,442 --> 01:23:52,692 Anne, jeg tror vi har gått oss vill. 827 01:23:52,900 --> 01:23:55,317 Vi har fortsatt ikke reist hagen ennå, dumt. 828 01:23:56,108 --> 01:23:59,233 - Jeg er redd. – Da skulle du ikke ha kommet. 829 01:24:03,025 --> 01:24:06,275 - Si noe. - Hva skal jeg si? 830 01:24:06,483 --> 01:24:08,692 Jeg vet ikke. Noe. 831 01:24:08,900 --> 01:24:11,358 La oss se. Jeg heter Anne og jeg går. 832 01:24:11,567 --> 01:24:13,775 Jeg går og jeg heter Anne. 833 01:24:40,900 --> 01:24:42,900 Hva er det der borte? 834 01:24:44,483 --> 01:24:46,942 Jeg tror de er graver. 835 01:24:48,025 --> 01:24:51,025 - Ikke gå i nærheten. – Hvorfor ikke? 836 01:24:51,608 --> 01:24:53,317 Hva om et spøkelse hopper ut? 837 01:24:53,483 --> 01:24:56,650 Graver har ikke spøkelser. Bare skjeletter. 838 01:25:13,983 --> 01:25:16,317 - Det er skrevet noe her. - La oss gå. 839 01:25:16,525 --> 01:25:18,067 Vente. 840 01:25:41,275 --> 01:25:43,983 Anne, hva står det? 841 01:25:52,150 --> 01:25:55,775 – Dere må være sterke nå, barn. - Nicholas, kom hit! 842 01:25:56,817 --> 01:25:59,858 Mrs. Mills, vær så snill, ikke fortell det til mamma vi har rømt. 843 01:26:00,067 --> 01:26:01,983 Ikke snakk til dem! 844 01:26:02,400 --> 01:26:04,692 - Hvorfor? - De er døde. 845 01:26:04,900 --> 01:26:07,692 - Hva? - De er spøkelser! Vennligst kom hit! 846 01:26:08,317 --> 01:26:09,858 Barn... 847 01:26:10,233 --> 01:26:11,942 Nicholas! 848 01:26:12,942 --> 01:26:16,483 Hvis de er spøkelser, hvorfor er de det ikke iført laken og klirrende kjeder? 849 01:26:16,692 --> 01:26:19,942 - Du sa at... - Jeg bryr meg ikke! Kom deg vekk fra dem! 850 01:26:20,150 --> 01:26:24,192 Du erter meg alltid og forteller løgner, og jeg er lei av det. 851 01:26:24,400 --> 01:26:28,608 Jeg erter deg ikke! Jeg forteller sannheten! Kom hit! 852 01:26:31,150 --> 01:26:32,608 Vente! 853 01:26:37,150 --> 01:26:38,733 Barn! 854 01:26:44,650 --> 01:26:47,317 Løp! Løp! 855 01:26:48,317 --> 01:26:50,442 Løp! Inn i huset! 856 01:26:52,942 --> 01:26:56,900 Ikke kom nærmere! Ikke beveg deg! 857 01:27:02,150 --> 01:27:06,775 Ikke bry deg selv, frue. Tuberkulose gjorde slutt på oss... 858 01:27:07,108 --> 01:27:09,317 for mer enn et halvt århundre siden. 859 01:27:29,775 --> 01:27:31,942 Gå bort! 860 01:27:37,192 --> 01:27:38,817 Åpne døren, frue, vær så snill. 861 01:27:39,067 --> 01:27:43,150 – Hva vil du? - Mamma, ikke åpne døren! 862 01:27:43,400 --> 01:27:47,067 - Vi har sett gravene deres. - Gå opp og gjem deg. 863 01:27:47,400 --> 01:27:49,067 - Fortsett! - Jeg er redd. 864 01:27:55,692 --> 01:27:57,650 Ikke skilles. 865 01:28:01,900 --> 01:28:03,983 Anne! 866 01:28:04,817 --> 01:28:07,692 Uansett hva du gjør, ikke skille deg. 867 01:28:08,358 --> 01:28:11,733 Gå gjem deg. Gå! 868 01:28:12,442 --> 01:28:15,483 Vi har prøvd for å få deg til å forstå. 869 01:28:17,775 --> 01:28:21,108 - Forstår du hva? - Om huset. 870 01:28:21,317 --> 01:28:23,858 Om den nye situasjonen. 871 01:28:24,067 --> 01:28:25,775 Hvilken situasjon? 872 01:28:26,525 --> 01:28:32,400 Vi må alle lære å leve sammen. De levende og de døde. 873 01:28:33,442 --> 01:28:36,983 Hvis du er død, la oss være i fred! 874 01:28:37,858 --> 01:28:39,567 La oss være i fred! 875 01:28:40,400 --> 01:28:42,733 La oss være i fred! 876 01:28:48,067 --> 01:28:50,025 Her inne. Kom deg inn. 877 01:28:56,067 --> 01:29:00,525 Og anta at vi forlater deg, tror du de vil? 878 01:29:00,942 --> 01:29:03,733 - WHO? - Inntrengerne. 879 01:29:04,442 --> 01:29:07,150 – Det er ingen inntrengere. – De tok ned gardinene. 880 01:29:07,358 --> 01:29:10,733 – Det er ingen inntrengere. - Ja, jeg forsikrer deg om at det var dem. 881 01:29:11,525 --> 01:29:15,858 Og nå er de der inne, med deg og barna. 882 01:29:16,067 --> 01:29:17,650 Venter på deg! 883 01:29:19,233 --> 01:29:24,483 Og tro meg, før eller siden de finner deg. 884 01:29:25,233 --> 01:29:27,317 Hør, vent her og Jeg kommer tilbake om et øyeblikk. 885 01:29:27,692 --> 01:29:29,900 Mamma sa at vi ikke skulle skilles. 886 01:29:30,192 --> 01:29:32,775 Jeg kan ikke la henne være alene! 887 01:29:36,650 --> 01:29:39,025 Slutt å puste sånn. 888 01:29:46,358 --> 01:29:48,900 Nicholas, slutt å puste sånn. 889 01:29:51,733 --> 01:29:53,442 Slutt å puste! 890 01:29:55,650 --> 01:29:59,608 Hører du det ikke? Det er noen der. 891 01:30:03,150 --> 01:30:05,650 Bli med oss... barn. 892 01:30:06,108 --> 01:30:08,150 Bli med oss. 893 01:30:15,108 --> 01:30:16,817 Nicholas? 894 01:30:18,942 --> 01:30:20,858 Anne? 895 01:30:23,025 --> 01:30:24,983 Hvor er du? 896 01:30:27,733 --> 01:30:29,233 Svar meg! 897 01:30:29,442 --> 01:30:33,525 – Inntrengerne har funnet dem. - Det er ingenting vi kan gjøre nå. 898 01:30:33,983 --> 01:30:38,358 Du må gå ovenpå og snakk med dem. 899 01:30:56,108 --> 01:30:59,108 Fader vår, du som er i himmelen... 900 01:30:59,317 --> 01:31:03,192 helliget være ditt navn, Kom ditt rike. 901 01:31:03,400 --> 01:31:07,483 Skje din vilje på jorden slik det er i himmelen. 902 01:31:08,358 --> 01:31:12,650 Gi oss i dag vårt daglige brød og tilgi oss våre overtredelser... 903 01:31:15,400 --> 01:31:18,317 Hvorfor er dere redde, barn? 904 01:31:18,567 --> 01:31:21,942 Hvorfor vil du ikke ha oss å være venner? 905 01:31:22,150 --> 01:31:23,858 Kom igjen. 906 01:31:24,067 --> 01:31:26,983 Kom igjen, snakk med oss. 907 01:31:27,525 --> 01:31:30,025 Snakk med oss. 908 01:31:34,067 --> 01:31:37,775 Fortell meg hva som skjedde. 909 01:31:38,983 --> 01:31:41,608 Ikke fortell henne! Ikke fortell henne! 910 01:31:42,067 --> 01:31:45,650 "Ikke fortell henne." 911 01:31:45,900 --> 01:31:49,525 Hvis jeg forteller henne, de lar oss være i fred. 912 01:31:51,025 --> 01:31:53,025 Mamma! 913 01:31:54,192 --> 01:31:56,067 "Mamma." 914 01:31:56,233 --> 01:32:02,900 Hvorfor gråter dere, barn? Hva skjedde i dette rommet? 915 01:32:03,358 --> 01:32:07,067 Hva gjorde moren din med deg? 916 01:32:18,608 --> 01:32:20,942 Noe med en pute... 917 01:32:21,150 --> 01:32:24,067 Var det slik hun drepte deg? 918 01:32:25,233 --> 01:32:26,650 Med en pute? 919 01:32:26,858 --> 01:32:29,900 - Hun drepte oss ikke. - Barn, hvis du er død... 920 01:32:30,233 --> 01:32:32,817 hvorfor blir du i dette huset? 921 01:32:33,025 --> 01:32:34,567 Vi er ikke døde! 922 01:32:35,525 --> 01:32:39,275 – Hvorfor blir du i dette huset? - Vi er ikke døde! 923 01:32:39,483 --> 01:32:41,400 - Vi er ikke døde! - Vi er ikke døde! 924 01:32:41,608 --> 01:32:44,150 - Vi er ikke døde! - Vi er ikke døde! 925 01:32:44,358 --> 01:32:46,358 Hvorfor blir du i dette huset? 926 01:32:47,400 --> 01:32:50,150 "Vi er ikke døde, vi er ikke døde." 927 01:32:50,358 --> 01:32:52,942 - Vi er ikke døde! - Vi er ikke døde! 928 01:32:53,150 --> 01:32:54,692 Vi er ikke døde! 929 01:32:55,775 --> 01:32:58,733 Vi er ikke døde! Vi er ikke... døde! 930 01:33:14,192 --> 01:33:15,733 Har du det bra? 931 01:33:17,608 --> 01:33:20,483 Ja, bare litt svimmel. Det er alt. 932 01:33:21,400 --> 01:33:23,400 Hva skjedde? 933 01:33:23,650 --> 01:33:28,275 – De tok kontakt. - Alle tre? 934 01:33:28,483 --> 01:33:33,733 Tilsynelatende, ja. Moren og de to barna. 935 01:33:35,108 --> 01:33:37,108 Ganske interessant, synes du ikke? 936 01:33:37,317 --> 01:33:40,483 Interessant? Jeg ble redd fra vettet! 937 01:33:40,692 --> 01:33:42,275 Kjære deg, ro deg ned. 938 01:33:42,775 --> 01:33:46,817 Så langt har vi håndtert dette din vei. Men nå hører du på meg. 939 01:33:47,025 --> 01:33:49,400 Vi kan umulig bli i dette huset lenger. 940 01:33:49,608 --> 01:33:52,567 Det er helt klart at disse "vesenene" vil ikke at vi skal bo her. 941 01:33:52,775 --> 01:33:55,150 – Vi vet ikke om dem ennå. – Ja, det gjør vi. 942 01:33:56,317 --> 01:34:01,067 Kvinnen ble gal, kvalte henne to barn og skjøt seg selv. 943 01:34:01,275 --> 01:34:05,442 - Det er nok. Tenk på sønnen vår. - Det er ikke noe galt med Victor. 944 01:34:05,650 --> 01:34:10,275 Ja, det er det! Han har mareritt, han sier han har sett den jenta. 945 01:34:10,483 --> 01:34:12,942 Og til og med denne damen har vært besatt av henne. 946 01:34:13,275 --> 01:34:15,983 Vær så snill, la oss forlate dette huset. 947 01:34:16,192 --> 01:34:20,483 Greit. Vi drar i morgen tidlig. 948 01:34:21,192 --> 01:34:23,317 Takk Gud for det. 949 01:34:25,025 --> 01:34:26,942 Jeg skal bare gå og sjekke Victor. 950 01:34:30,275 --> 01:34:32,400 Nok en gang, tusen takk for at du kom. 951 01:34:32,608 --> 01:34:35,067 En nytelse. Jeg håper vi har vært til litt hjelp. 952 01:34:35,275 --> 01:34:39,150 Ja, selvfølgelig, men jeg innrømmer at det var det ikke den hyggeligste kvelden... 953 01:34:42,108 --> 01:34:44,858 Først kunne jeg ikke forstå... 954 01:34:46,442 --> 01:34:49,817 hva puten gjorde i mine hender... 955 01:34:52,108 --> 01:34:54,608 og hvorfor du ikke flyttet. 956 01:34:58,858 --> 01:35:01,400 Men så visste jeg det. 957 01:35:03,775 --> 01:35:06,192 Det hadde skjedd. 958 01:35:09,567 --> 01:35:12,400 Jeg hadde drept barna mine. 959 01:35:18,442 --> 01:35:20,775 Jeg har riflen... 960 01:35:22,567 --> 01:35:24,942 Jeg la den i pannen... 961 01:35:28,900 --> 01:35:31,233 og jeg trykket på avtrekkeren. 962 01:35:35,608 --> 01:35:37,442 Ikke noe. 963 01:35:44,442 --> 01:35:47,900 Og så hørte jeg latteren din på soverommet. 964 01:35:51,775 --> 01:35:55,692 Du lekte med putene, som om ingenting hadde skjedd. 965 01:35:58,108 --> 01:35:59,942 Og jeg tenkte... 966 01:36:01,150 --> 01:36:04,483 Herren, i hans store barmhjertighet... 967 01:36:04,775 --> 01:36:09,150 ga meg en ny sjanse... 968 01:36:10,608 --> 01:36:12,275 forteller meg... 969 01:36:13,358 --> 01:36:15,400 "Ikke gi opp... 970 01:36:18,108 --> 01:36:20,067 vær sterk... 971 01:36:21,817 --> 01:36:24,275 vær en god mor... 972 01:36:25,775 --> 01:36:27,983 for dem." 973 01:36:31,317 --> 01:36:33,442 Men nå... 974 01:36:36,317 --> 01:36:38,150 Nå... 975 01:36:41,317 --> 01:36:43,692 hva betyr alt dette? 976 01:36:47,817 --> 01:36:50,025 Hvor er vi? 977 01:36:51,067 --> 01:36:53,483 spurte unge Lydia akkurat det samme... 978 01:36:54,150 --> 01:36:57,358 da hun skjønte vi tre var døde. 979 01:36:58,483 --> 01:37:01,817 Og det var siste gang hun snakket noen gang. 980 01:37:04,067 --> 01:37:06,775 Men jeg kunne ikke fortelle deg det før nå. 981 01:37:11,567 --> 01:37:15,067 Skal jeg lage en god kopp te, frue? 982 01:37:18,775 --> 01:37:22,983 Inntrengerne drar, men andre vil komme. 983 01:37:23,192 --> 01:37:28,358 Nå, noen ganger vil vi fornemme dem og andre ganger gjør vi det ikke. 984 01:37:29,317 --> 01:37:32,567 Men det er veien det har alltid vært... 985 01:37:34,358 --> 01:37:36,650 frue. 986 01:37:40,192 --> 01:37:41,942 Mamma? 987 01:37:42,150 --> 01:37:45,108 Pappa døde i krigen, ikke sant? 988 01:37:46,442 --> 01:37:51,275 – Kommer vi noen gang til å se ham igjen? - Jeg vet ikke. 989 01:37:52,067 --> 01:37:56,442 Hvis vi er døde, hvor er limbo? 990 01:37:59,942 --> 01:38:03,525 Jeg vet ikke hvis det i det hele tatt er et limbo. 991 01:38:05,608 --> 01:38:08,608 Jeg er ikke klokere enn deg. 992 01:38:10,692 --> 01:38:13,650 Men jeg vet at jeg har deg. 993 01:38:14,692 --> 01:38:18,025 Jeg har alltid elsket deg. 994 01:38:20,608 --> 01:38:23,733 Og dette huset er vårt. 995 01:38:24,608 --> 01:38:26,608 Du sier med meg: 996 01:38:27,775 --> 01:38:30,275 – Dette huset er vårt. – Dette huset er vårt. 997 01:38:30,483 --> 01:38:32,817 – Dette huset er vårt. – Dette huset er vårt. 998 01:38:32,983 --> 01:38:36,067 – Dette huset er vårt. – Dette huset er vårt. 999 01:38:53,608 --> 01:38:57,025 Mamma, se. Det gjør ikke vondt lenger. 1000 01:39:08,025 --> 01:39:11,067 Ingen kan lage oss forlate dette huset. 1001 01:39:37,400 --> 01:39:39,567 Kom lenge, Victor.